Da frokosten var vel fortært og sistemann hadde sjekket ut av hotellet, hadde reiselederen for lengst rukket å betale for hele oppholdet, inklusiv mengden av barregninger. Trond the driver hadde også defilert Fiaten frem foran hovedinngangen, nok en gang måtte vi tenke kubikk fremfor kvadrat, mens folk og fe ble stappet inn i bussen til det bulet ut.Son Muntaner lå i samme område som gårsdagens bane, Son Vida. Men dagens bane skulle gi oss ytterligere en stigning i programmet. Hele konseptet rundt Son Muntaner bar sitt umiskjennelige preg av å være hakket råere, vassere og mer overdådig eksklusivt, noe også greenfeeavgiften på svimlende €130 gjenspeilte. Om vi oversetter beløpet til norske dollar, snakker vi altså om ca en tusenlapp pr hode.
Det er nok en overdrivelse å antyde at det var noe som helst press på Son Muntaner denne formiddagen. Derfor skortet det over hodet ikke på all mulig vennlig service før teeoff. I klubbhuset ble vi tatt i mot av opptil flere smellvakre spanske brunetter, som utstrålte gemytlig imøtekommenhet for alle lommepengene våre. Og innen Per Anders hadde overtrukket sitt Mastercard, følte samtlige sju regntøykledte golfspillerne seg uhyre velkomne.
Rangeballer var selvsagt inkludert i greenfee, og på driving rangen lå ballene vakkert stablet ved siden av utslagsmattene. Øystein og Preben følte definitivt ikke at utgiftsnivået var altfor lavt denne smått fuktige mandag morgen, men valgte likevel å leie cart for anledningen. Selvsagt fantes en golf-GPS i iPad-størrelse integrert i kjøretøyet! Dette var absolutt blant de bedre golfbanene inkludert i TGAs tourprogram, ever! Dette burde vært et desidert høydepunkt!
Men været var ikke helt med oss denne dagen... Det regnet. Og etter hvert regnet det mer. For å være fullstendig ærlig, det bøttet ned! Cats and dogs! Værmessig slo det trolig endog den smått dyvåte opplevelsen på Alcaidesa i nærheten av Gibraltar, fra TGA V04. Da vi passerte tredje vannhull, var samtlige av golferne rennende gjennombløte helt inn til skinnet. Og carten gjorde ikke livet lettere for noen. Overraskende nok holdt likevel banen seg relativt ok, til tross for noe
overvann i visse deler av spillet.Regnet gav seg jo slett ikke, tvert i mot! Nest siste hullet før runding begynte vi nok selv smått å innse parodien i det vi faktisk holdt på med. Galgenhumoren satt løst, plutselig var bløte vitser overmåte festlig. Dette var muligens et ballspill, men golf var det definitivt ikke. Underveis langsmed fairway på hull 8 kom beskjeden som var uungåelig. Marshall kunne informere om at banen var stengt med umiddelbar virkning pga overvann, vi måtte raskest mulig ta oss tilbake til klubbhuset. Synd, men avgjørelsen var dessverre langt fra kontroversiell. Det var ikke lenger praktisk mulig å spille golf her.
Tilbake til utgangspunktet fikk reiselederen aller nødigst forhandlet seg frem til en viss refund for deler av greenfeeavgiften, samt en gratis varm dusj og tørre håndklær til halvt druknede TGA'ere på tur.
Da varmen langsomt begynte å bre seg til fingre og tær, var vi klar for en ny matbit. Uten medbragte baguetter var lunsj i golfklubbens restaurant et helt greit alternativ. Samtlige bestilte den økonomisk gunstige dagens rett, til tross for at menyen blant annet inkluderte en 300 grams lettstekt(!) akkar, så vidt luftet over grillen. Yummi!
Deretter var det bare slå i hjel litt tid, det var fortsatt lenge til flyavgang. Dette ble derfor tourens desiderte antiklimaks, men hva kunne vi vel gjøre? Etter en time på sofaen satte vi kursen mot flyplassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar