Fredagskveld uten gullrekka

Når Per Anders slutter seg til det hyperaktive reisefølget, er luften allerede stinn av elektrisk spenning, manndig svettelukt, wiskey og mørkt øl, høylydt latter og masse golfrelatert selvskryt

Etter tilbakekomst fra drømmerunden på Crail, var det en åpning i programmet. De garvede TGA’erne som var med til Skottland i 2006 gav ferskingene en omvisning
på the Old Course. Men det høyst obligatoriske lagbildet på Swilken Bridge ble først knipset på lørdag, når alle var til stede.

Alle møttes i baren på Ruscaks før man i samlet flokk og følge spaserte den korte turen opp til Dunvegan, også dette en høyst tradisjonsrik omgivelse for alle
deltakerne fra V06. Naturligvis bestilte gutta hver sin steak, og åpenbart de største som var mulig å oppdrive i restauranten.

Mens den akk så henrivende Summer fra USA brakte biffene til bords, ville Trym (av en eller annen grunn) på ny forsøke å sjarmere (eller prate) i senk én fra kelnerstanden. Taktikken gikk som tidligere ut på å overstrømme den utkårede med to tusen usannsynlige spørsmål omkring maten. Det er imidlertid ikke mye som tyder på at Summer ble spesielt mo i knærne av den brautende bæringen med tosifret handicap. Ei heller de stivpyntede svenskene ved nabobordet, virket å være synlig full av imponasje...

Samtidig - flerfoldige mil lenger syd - lander Per Anders i Edinburgh rundt klokken 20 lokal tid. Datasystemet hos bilutleiefirmaet er nede grunnet et fredag-den-trettende-virus. Når sistemann i turneringen omsider får forlate flyplassen, har han imidlertid fått en oppgradert bil med automatgir som plaster på såret. Dette viser seg imidlertid umåtelig hensiktsmessig når han må kjøre på venstre side av veien med begge hender på rattet, samtidig som han omstendelig forserer rundkjøringer i motsatt retning og sender tekstmeldinger til Trond.

Klokken nærmet seg halv elleve da PA retarderte inn i puben der øvrigheten allerede var fin i farta. De gode golfhistoriene fra dagens runde fikk sin rennesanse, med en fersk tilhører i salen. PA ble selvsagt tilbudt all den drikke som hjertet måtte begjære, med en utilslørt målsetning om å la ham ta igjen for alt det tapte, dvs 6-7 timer med alkholholdig inntak. Kjøkkenet hadde selvsagt stengt for kvelden, men Trym gjorde (tradisjonen tro) et tappert forsøk på en uautorisert tur for å fremskaffe noe spiselig. Frukt er dog ikke mat for mannfolk, og PA måtte ta skjeen i egen hånd; take-away pizza!

Mens John Thomas tegnet nye bettingark, hadde Trym long islands høyt oppe på agendaen. Men verken bartender eller medspillere var spesielt samarbeidsvillige, noen uttrykte sågar avsmak(!) mot den gylne drikken som har fulgt TGA gjennom historien. Trym kjørte da en omgang med GT rundt bordet, men heller ikke dette gav stående ovasjoner. Steinar og Morten sverget til whiskey, mens Micke mer enn antydet en litt for tidlig formtopp. Sett fra utsiden kunne det virke som om det gjaldt for flere? Odd Morten så umåtelig sigen ut, snart tok han kvelden. Deretter var frafallet jevnt, mens pubrunden ebbet ut i natten. TGA V11 på New Course var bare noen timer unna.