Sesongstart i Sandefjord

Det var ikke mange som hadde satt sine ben i en golfbag før åpningsrunden i Sandefjord denne vakre fredagen i slutten av mai. Det bar nok også runden preg av. Men hvem bryr seg?

Ove og Preben ankom Sandefjord GK allerede et par timer før avtalt utslagstid. Alldeles uforstyrret kunne de slå sine rangeballer i absolutt alle himmelretninger, samt etablere sesongens første vannblemmer på strategisk ukloke steder rundt omkring i håndflatene.

Først da teeoff nærmet seg med ørsmå marginer oppstod en hektisk utveksling av mobile telefonsamtaler. Ekvipasjene Morten/Steinar og PA/Hans Jørgen tok som vanlig høyde for just-in-time konseptet, og befant seg naturlig nok fortsatt i ulike stadier av helgerushet på sørlandske gjennom Vestfold på en fredag ettermiddag

I samme øyeblikk som utslagstidspunktet passerer, hviner det imidlertid i bremser på parkeringsplassen utenfor klubbhuset. Heldigvis er det kø ved første tee, og i en sky av piqueter, scorekort, innbetalinger, pegger og baller klarer faktisk samtlige å slå ut sin førsteball uten å forsinke spillrekkefølgen ytterligere.

Trond, Odd Morten og Dag-Atle hadde alle varslet i forkant at de ville ankomme direkte til hytta, uten noe særlig fuzz.

Men verten selv, John Thomas, måtte plutselig melde forfall bare en halvtime før teeoff. Etter konferering med sin hustru og medeier i hyttepalasset utenfor Sandefjord, hadde det nemlig gått opp for han at det faktisk ikke fantes tilstrekkelig antall sengesett på hytta. Dette i skarp kontrast til tidligere utsendt mail der alle ble oppfordret til å medbringe sengetøy i form av dynetrekk, putevar og laken (soleklar instruks). I stedet for å innlede golfsesongen sammen med sine inviterte gjester, tok han derfor runden til provinsens sengetøyforretninger for å proviantere.

Til tross for vidunderlig solskinn og temperaturer som minnet mistenkelig om norsk sommer, viste ikke den relativt nyåpnede Sandefjord Golfklubb seg fra sin aller beste side denne fredagen. For all del, etter flerfoldige dager med rekordstore nedbørsmengder og 50-årsflom i regionen, måtte vi åpenbart forvente at banen var våt. Men med sparsommelig gressvekst og stedvis sumpområder i fairway, var det vel mest overraskende at banen i det hele tatt hadde fått tillatelse til å sesongåpne. Med ballplassering, slagstøvler og svømmebriller ble det likevel gjennomført 9 hull med relativt god stemning i de to flightene, dog uten at noen følte særskilt behov for å finstudere scorekortene i særlig detalj etter runden.

Da klokken tikket mot 20 hadde John Thomas innstendig bedt alle om å innfinne seg på hytta i Revebåsen på Østre Nes. Så da var det bare å returnere til bilene og ta fatt på siste etappe mot endelig destinasjon.