Men ute var det regn

Da folket våknet til liv med konkurransenerver i høyspenn, var det nok været som voldet de største bekymringene blant søvnige golfere med sterkt behov for oppkvikkende og varmende kaffe  

Mens åpningsrunden hadde vært fylt av sol og lutter glede, var det både vått og iskaldt på en blytung turneringsbane i Larvik. Sjelden har vi vel sett våtere golfere banne og sverte mens torv og gresstuster fløy lengre enn de aller fleste av golfballene, og enkelte spillere (mer enn andre) slet med å holde det gode humøret oppe.

De første ni hullene på Larvik golfklubb føyer seg trolig inn i rekken av noen av de våteste øyeblikkene i TGAs historie. Og de har vi jo hatt noen av, når vi ser tilbake på de foregående 28 turneringene.

Det ble tidlig klart at Morten neppe ville innfri forventninger om en ny vestfoldseier denne helgen. Mannen som ofte sees med en mobil i venstrehånden og et sjuerjern i høyre, hadde byttet ut jobbrelatert småprat med kvikklunsj og galgenhumor. Dette var definitivt ikke Mortens dag.

Men med trøstende og oppmuntrende ord fra med og motspillere, var stemningen slett ikke som trykkende som man kunne tro. John Thomas taklet nok vestfoldværet best der han bet tennene sammen og overså evt surmuling fra annet hold mens han storspilte de første ni hullene.

Ved runding kunne John Thomas notere seg for smått svimlende 21 poeng og en soleklar ledelse på resten av feltet. Spørsmålet var bare om han ville klare å holde avstanden helt inn, når regnet etterhvert stoppet opp og golfgleden atter fordelte seg mer jevnt blant samtlige spillere?

I diametralt motsatt ende av leaderboard'et hadde Dag-Atle, Per Anders og Preben en tung dag på jobben, med vesentlig større konsentrasjonsvansker og godt under ti-tallet på de offisielle scorekortene etter ni. Dette luktet slett ikke fugl.

Mens samtlige spillere på nær John Thomas og Odd Morten forbedret golfspillet i takt med solskinnet, skulle det bli fryktelig spennende forut for den endelige utregningen under banketten.