Det var et anstendig avreisetidspunkt med maxitaxi fra hotellet klokken 10, på vei til den 30. TGA-turneringen i historien (en merkedag!). Banen El Encin lå praktisk talt i ingenmannsland mellom motorveien og jernbanesporet. På anlegget lå også et golfhotell, dog uten vesentlig personlighet eller sjarme. Eneste unntaket var kanskje baben i bookingen, som fikk gutta til å finne på utallige unnskyldninger til å spørre om bare en liten ting ekstra...
Banen var imidlertid upåklagelig, med helt tydelige assosiasjoner til teletubbienes nabolag; duvende, perfekte gressletter med hauger og humper. Fairway'ene var strøkne, og utenfor det kortklipte området var det såpass tørt at heller ingen baller kunne forsvinne på mystisk vis. Ulempen var imidlertid tettheten av bunkere, på enkelte hull oppimot 10 stykker i spill. Men så lenge man holdt seg unna sanden, lå alt til rette for høye scorer. Bare to vann i spill på backnine, men banens signaturhull (16) kunne ødelegge en ellers perfekt runde. 150 meters par-3 med greenen tett på andre siden av det våte element. Og de som trodde vann bare lurer rookies fikk tro om igjen; her måtte fiskene dukke for å unngå å bli truffet av golfballer fra erfarne TGA'ere.
Feltet slo ut i to etterfølgende baller, hhv en 3'er og 2'er. En enslig japaner fikk sitt japanske pass påskrevet, da han forsiktig forespurte om han kunne få gå med (les: "nei"). Planen var jo å slå sammen de to ballene til én etter noen hull, og så skjedde. Da det i overkant store feltet støtte på en marshall litt senere på runden, hadde han nok ikke oppdaget at de var fem. Men den akk så velfriserte og pliktoppfyllende Øystein måtte likevel spørre om det var i orden, og da var jo svaret ganske åpenbart på sjarmerende spanengelsk at det selvsagt ikke var tillatt, verken her eller andre steder. I golf var det quatro som gjaldt!
Været var aldeles strålende på runden, med solskinn og noenogtyve grader. Shorts og tskjortevær for folk flest, selv om bare Trym hadde kledd seg for anledningen. Gutta spilte tidvis praktfull golf, og scorene var over snittet bra. Blant høydepunktene hadde Trond et innspill fra 180 meter som endte en halv køllelengde fra pinnen, birdie og 5 poeng på på kortet. Trym hadde også et praktslag fra 170 meter som endte rett på greenen, imidlertid på nøyaktig samme tidspunkt som flighten foran fortsatt gjorde et innstendig forsøk på å hulle ut. Fore!
En nydelig golfdag endte som vanlig med øl og burger på terrassen utenfor klubbhuset. Og mens enkelte nok var spent på om eget toppresultat ville bringe dem på pallen, ble spenningen først utløst senere på kvelden, i henhold til normal TGA-kotyme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar