Drømmedag på Miklagard

Ingen tvil om at nedturen var drøy da forslaget om Prahatur ble forkastet i generalforsamlingen. Men da vi hadde svelget unna skuffelsen, ble nedturen omgjort til ekstatisk opptur under høstens endags klubbarrangement på Miklagard golfklubb. Hvem hadde trodd at høsten kunne være så utrolig vakker på Kløfta?

Komiteen skal ha stor honnør. Da man i aller siste øyeblikk måtte hasteplanlegge høstens turnering på hjemlig grunn før frosten fikk fotfeste, hadde man oddsene mot seg. I en jevn strøm av lavtrykk og nedbørsrekorder, plottet man likevel inn en lørdag formiddag med strålende sol fra absolutt skyfri himmel, der gradestokken faretruende nærmet seg reelt tskjortevær. Det skal det jo nesten ikke være mulig, i Norge i midten av oktober. Med det er jo også lov å ha flaks.

Bilkortesjen gikk fra sentrale strøk og ut til landsbygda nær hovedflyplassen før normert fellesfrokost i de respektive familier. Innen klokken 11 hadde åtte håpefulle registrert seg som spilleklare på Miklagard golfklubb. Etter de sedvanlige slagene i luften på driving rangen, gikk turen til puttinggreenen før første tee, der det umiddelbart ble konstatert at hastigheten på greenene nok ikke var vesentlig preget av den senere tids flodbølger over østlandet.

Øystein, Trym, Ove og Preben pegget opp i første ball på slaget halv tolv, mens Steinar, Trond, Per Anders og Dag-Atle ventet ytterligere ti minutter før de fikk følge etter. Noen forbeholdt seg retten til kreve en mulligan, men deretter var det slutt på tillemping av regelverket. Dette var ingen oppvarmingsrunde, dette var the real deal hvor høstens TGA-champion skulle kåres i løpet av dagen.

Miklagard golfklubb er en åpen mesterskapsbane, med relativt lange hull og store, ondulerte greener. Gruppen besluttet å spille fra utslag 59, som reduserte komplikasjonene noe. Heldigvis var også roughen kuttet ned for sesongen, slik at amatørspillere som oss selv hadde en fair sjanse til å oppnå en viss score på runden, med et fåtall baller i lommen. Banen var i overraskende bra stand, til tross for de store nedbørsmengdene forut for runden. Dreneringen fungerte, og greenene kunne knapt vært finere. Og siden Miklagard er en utpreget parkbane, var det heller ikke mye høstløv i fairwayene.

Som så mange ganger før, var spillet likevel høyst variabelt. Mens enkelte bar preg av å ha spilt en runde eller tolv i løpet av sommeren, var det andre som åpenbart ikke hadde pusset støvet av køllene siden Strømstad tidlig i mai. PA viste innledningsvis storform, og

rundet med imponerende 19 poeng på scorekortet, tett fulgt av Trym og Ove med 16 hver. Men så buttet det litt i mot for noen og enhver. Kølleslenging ble observert fra flere ulike hold, uten at vi skal gå nærmere inn på det.

Ove stod dog for rundens mer spektakulære slagserie. Med en wood slo han torv i fairwayen. Ballen løftet seg en halvmeter opp i luften og landet deretter på nøyaktig samme sted. Morsomt i seg selv. Men deretter presterte han å gjenta identiske prosedyre på neste slag, uten å komme en centimeter lenger frem på banen. Slikt gir ikke mange poeng, selv om det åpenbar kan avstedkomme litt almen munterhet.

På hull 10 skulle det være closest-to-pin-moro. Her fremviste Øystein et utslag helt i verdensklasse. Ballen traff greenen i høyre utkant, før den rullet i umåtelig langsomt tempo langsmed fringen hele veien rundt greenen og stoppet ikke opp før den var tett opptil pinnen. Dette gav frysninger som ledet tankene til Tigers hull 16 på Augusta i 2005. Per Anders utslag var riktignok ikke fullt så spektakulært, men havnet etter oppmåling bare en halvmeter lenger unna flagget. Øystein kunne dermed innkassere prisen i dagens første delkonkurranse.

Longest drive skulle ikke avgjøres før på hull 17, med et relativt langt utslag før en fairway i motbakke, med tøffe bunkere midt i mot. Mens de passive gikk for taktikken om bare å treffe fairway ved å spille hard ut venstre med en draw, viste den tidligere så beryktede jernkongen Steinar guts og dro seieren enkelt i havn.

Joda, enkelte viste så absolutt sporadisk gode takter på denne vakre høstdagen. Likevel var det Steinar og Trym som oftest var innom flytsonen, og sanket poeng jevnt og trutt uten for mange tykke streker på scorekortet. På det aller siste hullet fullførte imidlertid Trym kronen på verket, da han satt en 16 meters putt til store ovasjoner fra de fremmøtte.

Det skulle bli uhyre spennende å lese den endelige resultatlisten under banketten senere på kvelden.