Prisdryss på premieutdelingen

Det var god stemning på terrassen i Skjebergkilen etter runden. Mens komiteen innkalte til individuelle seanser med samtlige deltakere for å avdekke evt uregelmessigheter under turneringen, nøt resten av gutta avkjølt hvitvin i vårsolen mens grillsjef Øystein serverte ventepølser

Komiteen tok seg god tid, og det ble dermed rikelig med tid til golfskryting. Da det var gått nesten to timer, var spenningsnivået nær bristepunktet. Var det kommet inn klager på scorekortene? Ville noen bli diskvalifisert fra turneringen?

Trond fikk ansvaret for å mikse de tradisjonelle longdrinkene med Per Anders' hjemmelagede sourmix, og rett før de utnevnte seremonimestrene Dag-Atle og Ove inntok motlyset på terrassen, var 8 stive drinker - og en cola til Trym - bragt til bords.

Longest drive og closest-to-pin ble raskt premiert til hhv Per Anders og Steinar. Men deretter dukket det opp en rekke nye priskategorier på løpende bånd. Her var det mye kreativitet å spore! Følgende nye kategorier ble premiert:

Øystein mottok Cockyprisen etter å ha blitt påtruffet henslengt på en benk ved hull 16 (tee), mens resten av ballen fortsatt spilte golf på hull 15.

Da ballen foran konfronterte ham med den åpenbare nonchalansen, repliserte Øystein tørt fra undersiden av capsen "Jeg har nok poeng". I ettertid kan vi muligens ane et snev av ironi i dette utsagnet.

Ove fikk trick-shot-of-the-day-prisen etter sitt famøse utslag på hull 6. Førsteslaget gikk rett i fjellveggen, rikosjerte i 180 grader rett bakover, i pen bue over øvrige flinghdeltakere og landet 20 meter bak tee.

Preben lå ganske uvitende på en hederlig tredjeplass ved runding, deretter buttet det kraftig imot. Fra hull 12 og ut presterte han hele fire stryk og smått usle 4 poeng på scorekortet, relativt skuffende etter en habil start.

For dette mottok han komiteens utmerkelse, nattaprisen, uten at det leget den sårede stoltheten nevneverdig.

PAs priskategori lå nok litt i samme leie, nå-tar-vi-lunsj-prisen fikk han for sin innsats ved utslaget på hull 13. Teeoff nummer en gikk fire meter frem, 47 graders vinkel, via en fjellvegg og rett i vannet. Spenningen økte før førsteutslag nummer to (nå hadde han attention fra samtlige i flighten). Grundige forberedelser, testslag. Ballen ble truffet, gikk 6 meter fremover, 46 graders vinkel... og deretter rett i vannet.

Da var det bare å pakke sammen køllene, lete frem noen ekstra baller og forberede seg til neste hull.

Steinar klarte å dra i land hele to priskategorier på runden. Først mottok Steinar den relativt sympatiske fairplayprisen etter å ha slått på første ball, til tross for kanonbra andreball. At han i tillegg tilla seg et korrekt straffeslag for å ha måttet flytte ballen, talte i ytterligere positiv retning.

Dag-Atle mottok i samme moment takk-skal-du-faen-meg-ha-prisen da alle tenkte at letingen etter Steinars førsteball var over, men likevel fant Steinars førsteball i et særs utilgjengelig område mens andreballen lå lekkert til lenger opp i fairway.

Men deretter ble Steinar også tildelt snikprisen for sin ublyge oppførsel ifm longest drive. Det var overhodet ingen i egen ball som var i tvil om at Steinars førsteball lå langt utenfor fairway. Likevel ivret han iherdig om å få en second opinion fra de to påfølgende ballene, i et høyst tvilsomt forsøk på å fravriste PA lengsteslaget. Alle argumenter falt åpenbart til stengrunn, dette var absolutt ikke noe tvilstilfelle what so ever. Dette ville kanskje neppe gitt en pris i seg selv, men det etterfølgende utsagnet fra Steinar fikk komiteen til å heve øyenbrynene: "Utrolig dårlig hull å ha lengste drive, Tiger-line er ikke i fairway, måtte derfor prioritere hvilken pris jeg skulle gå for".

Ove og Preben hadde harryhandlet kvelden i forveien, etter sigende for å ha drikkevarer for fredagskvelden. Ove hadde imidlertid noe frimodig lagt igjen en vinkartong i bilen, som gjorde at han plutselig hadde dobbel kvote å forsvare for norske tollmyndigheter. Siden kun et fåtall av de øvrige bilene hadde med varer for fortolling, ble Morten forespurt om å ta med seg den ekstra vinkartongen i sin bil.

Det ville Morten imidlertid ikke ha noe av, da han mente å huske at det kreves minimum 48-timer i EU for å kunne bringe hjem taxfree kvoter. Han mottok i stedet 48-timersprisen for sitt selvpålagte tollkvote EU-regulativ, som bragte stor munterhet. At han samtidig kunne vise til en særs hederlig innsats på golfbanen, gjorde at han ble applaudert opp på podiet.

Trym kom ens ærend til vårens turnering i Strömstad for å forsvare sin tittel fra H16, og stilte derfor med skyhøye forventninger og ditto skuldre. I forkant proklamerte han høyt og tydelig at han burde ligge i det definitive favoritskiktet. Men dette skulle slett ikke bli Tryms dag, og vi siterer ham gjerne: "jeg har spilt golf siden 1992 og ALDRI spilt dårligere" (derom hersker muligens noe tvil).

Spillet under pari medførte sågar uart oppførsel på banen, med bevisst feiltolkning av regelverk og kølleslenging. Kombinert med svært så dårlig prioritering med sen ankomst og ditto tidlig avreise, var det en unison oppfatning i komiteen at vårens hederspris måtte tildeles Trym. De så det sågar som en plikt å løfte en mann med knukket rygg og kølle. Forsamlingen stemte i.

I god tradisjon ble så resultatlisten lest opp nedenfra og opp, her følger de offisielle resultatene:

1. 18 17 35 Trond
2. 12 17 29 Morten
3. 15 13 28 Dag-Atle
4. 12 13 25 Per Anders
5. 09 15 24 Trym
6. 12 12 24 Ove
7. 13 11 24 Steinar
8. 14 09 23 Preben
9. 09 10 19 Øystein

Trond kunne nok en gang krones som mesterskapets suverene vinner, med soleklar margin ned til røkla. Kledelig beskjedent spilte han svært så overrasket da han besteg podiet for å heve det pestisjetunge seierstroféet over hodet og motta forsamlingens konforme beundring og samstemte honnør. Dette er (dessverre) altfor fortjent! Så får vi andre heller se igjennom fingrene med at Trond ble observert på tvilsom treningsleir i Malaga tett opptil turneringen, her har flere noe å lære (bort).

Seremonimestrene høstet også velfortjente lovord for en ny vri på kveldens premieutdeling. Her var gamle tradisjoner ivaretatt, samtidig som man hadde utvist stilsikker kreativitet rundt formatet.

Og mens Trym takket for seg for å vende hjem til hverdagslig barneovervåking, begynte Øystein og Per Anders å servere vellagret og mørnet svenskebiff i overdådige mengder fra utegrillen. Uhyre smakfullt!

Da solen forsvant og stearinlys dukket opp, måtte shorts og piquet vike for lange benklær og ullvanggenser, mens TGA-mesteren plukket ned gitaren fra veggen og introduserte allsang på terrassen.

Trond skal ha for det noe overilte initiativet, øvrigheten var muligvis mer fornøyd med at PA overtok det musikalske ansvaret etter bare én låt.

Og mens Steinar og Morten knivet om blåtannskoplingen til den utlagte høytaleren, ebbet banketten ut i sommernatten. Dette var absolutt en hyttetur i hyggens tegn. Og ingen stusset nevneverdig over at skjorte og blå blazer forble i bagen for anledningen.